Velge rase.

Siden du har funnet fram til schnauzerportalen regner vi med at du allerede har kommet et stykke på vei med å velge rase. Du har sikkert også satt deg litt inn i rasens historie og bakgrunn? Hvis ikke finner du info om våre raser her.

Kjenner du både fordeler og ulemper med den rasen du har valgt? Og hva gjorde at du valgte akkurat den rasen? Mange velger rase ut fra tilfeldigheter eller hva de synes er pent, men hundens utseende har ikke så mye å si dersom dine forventninger til hundens atferd er en annen enn det rasegrunnlaget tilsier. Hvis dine forventninger til en hund er at den bare skal synes/høres når den blir snakket til er kanskje ikke en schnauzervariant det ideelle. Hvis du ikke har lyst til å pusle med litt pelsstell og heller ikke tenker å betale for å få det gjort, bør du kanskje også velge en annen rase.

Men er du på jakt etter et firbeint medlem av familien, tåler litt "prating" fra tid til annen og også er forberedt på litt pelsstell, da tror vi at en av schnauzerne kan være noe for deg. En rasetypisk schnauzer er glad, livlig, sporty, robust og hengiven. Den har også relativt få arvelige sykdomsheftelser og får gjerne et langt liv.

Velge oppdretter.

Det er ikke lett å velge oppdretter når man ikke er kjent i miljøet. Du skal jo helst finne en oppdretter som avler på egenskaper og linjer som gir deg det du er ute etter. Dessuten må oppdretteren sørge for at valpene blir preget og sosialisert best mulig den tiden de er hos oppdretter. Oppdretteren skal også gi deg informasjon og oppfølging både før valpen leveres og i lang tid etterpå. Da er det en stor fordel at kjemien stemmer og at man oppnår gjensidig tillit.

Vårt råd er at du tar deg god tid. Hunden skal forhåpentligvis leve med deg og din familie i 12 – 15 år framover og det er viktig for både hunden og dere at det blir et godt samliv. Her som ellers blir hastverk fort til lastverk.

Når du har funnet en aktuell oppdretter er det viktig at du sjekker ut at akkurat denne oppdretteren gir deg det du er ute etter. Her er noen forslag til spørsmål til oppdretteren:

·        Hvor gammel er valpen når den leveres? ·        Hva legger du vekt på i ditt avlsarbeid? ·        Er det noen kjente sykdommer på linjene? ·        Har mor og far blitt testet for aktuelle sykdommer (øyelysning på alle varianter og HD på riesen/schnauzer) ·        Hvordan er foreldrenes mentalitet? ·        Hvor bor valpene frem til levering? ·        Hva med sosialisering av valpen? ·        Hva slags oppfølging kan vi forvente av deg som oppdretter? ·        Vil valpen bli registrert i NKK? ·        Vil det medfølge helseattest fra veterinær? ·        Kjøpekontrakt?

 

Hvis du har planer om å benytte hunden til en spesiell aktivitet bør du også stille noen tilleggsspørsmål om dette. Hvis du f eks har planer om å gå på utstillinger med hunden bør du velge valp fra hunder/linjer som holder god kvalitet på dette området. Dersom du ønsker deg en robust brukshund bør du stille spørsmål rundt bruksegenskaper, funksjonsanalyse osv på foreldreindividene.

Medlemmer av klubber under paraplyen Norsk Kennelklubb (raseklubber, lokale hundeklubber osv) kan sjekke både registrerte helsedata (øyelysning, HD) og utstillingsresultater på norskregistrerte hunder på Dogweb (velg Logg inn tjenester på menyen på NKK’s hjemmeside). Det kan være en god investering å benytte litt tid til utsjekking på Dogweb før man gjør det endelige valg.

LYKKE TIL MED VALG AV OPPDRETTER!

 

TISPE ELLER HANNHUND?

Før du kommer så langt som til valg av valp i det aktuelle kullet har du kanskje tenkt igjennom om du vil ha en tispe eller en hannhund?

Mange 1. gangs hundeeiere velger seg en tispe fordi de tror at den er enklere å oppdra. For store hunderaser kan det være en viss sannhet i dette. For små hunderaser utgjør ikke denne forskjellen noen vesentlig hindring, siden de fleste også fint klarer å hanskes med en litt overivrig hanne.

Vår erfaring tilsier at det er først og fremst i kontakt med andre hunder at forskjellen på tispe og hannhunder blir merkbar. Hannene vil gjerne vise seg litt mer for mulige rivaler og det kan være brysomt for eierne, spesielt hvis det er en stor og sterk hund. På andre områder er det ikke vanskeligere å få en hannhund hverdagslydig og velfungerende enn det er med en tispe.

Tispene har som regel løpetid 2 ganger i året med det det innebærer. Det anbefales ikke å gi tispen løpetidssprøyter (for å unngå løpetid) over tid, da dette øker faren for kreft. I forbindelse med løpetid kan tispen være noe ustabil i humøret og mange tisper er også mer eller mindre plaget av innbilt drektighet etter løpetid. Hannhunder er jevnt over mer stabil i humør, men kan gjerne ha perioder med manglende konsentrasjon og ro, dersom det er tisper med løpetid i nærmiljøet.

VALPEN HOS OPPDRETTER.

De aller fleste oppdrettere vil forvente at du besøker oppdretteren en eller flere ganger før valpen er klar til levering. Unntaket er kanskje om du har meget lang reisevei, men forsøk så langt du kan å få til et besøk likevel.

Det er en god regel at oppdrettere ikke skal slippe fremmede inn til tispa før de er ca 3 uker gamle, så før dette kan du ikke forvente å få komme på besøk. Er tispa ekstra beskyttende ovenfor valpene sine, kan oppdretteren ønske at du venter enda en uke eller to før du kommer, men seinest ved 5 ukers alder bør oppdretteren ha mulighet til å ta i mot både deg og de andre valpekjøperne slik at dere kan hilse på både mor og barn.

Når du skal besøke oppdretteren er det lurt å sette av litt god tid. Valper sover mye og de bestemmer stort sett selv når de er aktive og våkne og når de vil sove. Da er det jo litt kjedelig om valpene sover hele tiden mens dere er på besøk. I starten av besøket kan både mammaen og valpene være litt reserverte – det er helt naturlig. En rasetypisk schnauzer er imidlertid ganske så sosial av seg, så reservertheten vil som regel gå over etter kort tid og nysgjerrigheten overtar. Virker tispa eller valper engstelige eller redde under hele besøket er dette ikke et godt tegn og det kan være et signal om at den mentale konstitusjonen ikke er helt på topp.

Selv om schnauzeren skal være både sosial og åpen må det likevel respekteres at man har med en mamma med små barn å gjøre. Vis respekt for tispa, snakk med henne, ros henne og gi henne vel så mye oppmerksomhet i starten som valpene. Noen tisper kan oppleve små barn som litt truende eller uforutsigbare, så dersom små barn er med på valpevisitten bør man passe litt ekstra godt på. På den annen side er det viktig at valpene får mye kontakt med barn, så man skal ikke være alt for forsiktig heller. De aller fleste tisper er stolte over å få lov å vise fram valpene sine og etter at den første isen er brutt benytter de gjerne anledningen til å ta seg en hvilepause. Potensielle valpekjøpere er jo fine barnevakter for henne.

Du bør forsikre deg om at valpene får godt stell og pleie – den beste måten å vurdere det på er å se på kullet i valpekassa. Når de sover skal de ligge rolig og fredlig (små rykninger under søvn er helt normalt). Når de er våkne skal de være nysgjerrige og kontaktsøkende. Både valper og valpekasse skal være reine og velstelte. Valper kan være mer eller mindre tykke og trinne avhengig av hvor mye mat de får og hvor glupske de er, men de skal ikke være magre. Et lite knep for å sjekke at de får den maten/vesken de trenger er å ta litt av huden på nakken opp mellom tommel og pekefinger. Når du slipper skal hudfolden rette seg raskt ut igjen. Dersom hudfolden blir stående av seg selv i noe tid, er dette et tegn på at valpen får for lite mat/veske. Dette trenger ikke være et tegn på dårlig stell, da en forbigående diaré også kan gi slike symptomer. Men hvis valpen i tillegg er i det tynneste laget ville vi blitt litt mistenksomme.

Riktig sosialisering og miljøtilvenning av valpene er kanskje enda viktigere enn de fysiske forholdene i valpekassa. Valpene skal ha hatt mye og bred kontakt med mennesker og helst også andre hunder i perioden fra de er 3 uker og fram til de leveres. De skal gjerne også ha opplevd noe av dagliglivet i huset: forskjellige lyder, aktiviteter, folk som kommer og går osv.

Fra de er 4 – 5 uker gamle bør valpene også vennes til å være ute. Hvor mye tid de kan tilbringe ute vil nødvendigvis avhenge litt av sesongen og værforholdene, men valpene tåler faktisk ganske mye vær så lenge de ikke blir gående våte og kalde over tid.

Den seriøse oppdretter vil også ta valpene med på små utflukter slik at de venner seg til bilkjøring osv så tidlig som mulig. Mange oppdrettere velger å ha valpekullet i stue eller kjøkken for på den måten å gi valpene en best mulig sosialisering. Dette er i mange tilfeller en god løsning, men det kan være praktisk vanskelig med store kull – i hvert fall når valpene begynner å nærme seg leveringsklare. 10 7 uker gamle riesenschnauzer valper i stua kan bli i heftigste laget for selv den mest pliktoppfyllende oppdretter. Det viktige er ikke hvor valpene bor, men at de får optimalt stell, sosialiseringog miljøtilvenning disse første ukene av sitt liv. Valper som ikke blir sosialisert tilstrekkelig kan få psykiske skader som det er veldig vanskelig å bøte på seinere.

Du kan ikke forvente at oppdretteren tar seg av reinslighetstreningen av valpen, men det at valpekassa holdes rein og at valpene har så vidt stor plass å være på at de kan gå litt vekk når de skal gjøre fra seg, tror vi er med på å gi et godt grunnlag for reinslighetstreningen når dere får med dere valpen hjem. Valper som er vant til å gjøre fra seg ute er gjerne også letter å få reinslige enn valper som bare har fått gjort sitt fornødne inne på aviser i valpebingen.

Hvis du som potensiell valpekjøper ser noe du ikke liker eller forstår på valpevisitten, bør du spørre oppdretteren om det umiddelbart. Kanskje har det sin naturlige forklaring. Men dersom du synes at forklaringene ikke holder mål og/eller at du ikke finner forholdene tilfredsstillende bør du kanskje like gjerne takke for visitten, men heller si at du ønsker å tenke deg litt om før du bestemmer deg.

VALG AV VALP.

Det vil være litt forskjell fra oppdretter til oppdretter i hvor stor grad du får delta i valget av valp, spesielt dersom du er 1. gangs hundeeier. Noen oppdrettere forbeholder seg retten til selv å fordele valpene i kullet, med utgangspunkt i de innmeldinger de aktuelle valpekjøperne har gitt med hensyn til forventninger og bruksområder. Noen valpekjøpere vil gjerne velge selv, men husk at det er oppdretteren som kjenner kullet best. Den valpen som framstår som rolig og forsiktig når du er på besøk kan bare være sliten etter mye aktivitet tidligere på dagen og motsatt. Det er vanskelig å vurdere hundens egenskaper som voksen ut fra det man kan observere gjennom forholdsvis korte besøk i valpekassa. Uansett om du får muligheten til å velge er det meget lurt å lytte til de rådene oppdretteren gir.

Med mindre oppdretter gir uttrykkelig beskjed om dette bør du forvente at alle valpene er fri for feil og lyter som vil nedsette dens verdi som familiehund. Alvorlige feil i forhold til standarden for rasen som er synlige på valpestadiet bør du også få klar beskjed om. Avhengig av feilens alvorlighetsgrad vil det kunne være aktuelt med avslag i pris. Testikkelmangel hos hannhund og vesentlig bittfeil blir gjerne regnet som alvorlige feil, mens uregelmessigheter i øre- og halestilling ikke regnes som alvorlig på våre raser (bl a fordi schnauzerrasene tidligere ble kupert i ører og hale). Vesentlige feil blir gjerne også dokumentert på valpens veterinærattest, i den grad de er påviselige på valpestadiet (hannvalpene kan f.eks få steinene på plass lenge etter leveringstiden).

Det er uansett ingen oppdretter som kan garantere at valpen blir en "sikker vinner" på utstilling, og NKK’s kjøpekontrakt tar da også utgangspunkt i at det er hundens funksjonalitet som familiehund som gjelder. Dersom du først og fremst er ute etter en utstillingshund og vil ha garantier for at det er det du får, må du nok belage deg på å kjøpe en voksen hund eller unghund og da til en atskillig høyere pris. På den annen side vil oppdrettere gjerne ønske at du stiller ut valpen og dersom du gir signaler om at du ønsker å ta valpen på utstillinger vil oppdretteren forsøke å ta hensyn til dette i fordelingen.

 

FORBEREDELSER.

Mens du venter på at valpen skal bli leveringsklar kan det være lurt å forberede seg litt. Det finnes mye god litteratur om hunder og hundehold, så her er det bare å velge eller vrake. Som en god grunnbok kan vi anbefale "Fra valp til voksen hund" av Åsa Ahlbom. Den selges blant annet gjennom Canis. Noen oppdrettere leverer også denne boka sammen med valpen.

Litt utstyr kan det også være greit å gå til innkjøp av. Halsbånd og leiebånd er nødvendig ganske tidlig dersom du ikke har en skjermet uteplass der du bor. Matskål, vannskål og en form for seng eller liggeunderlag er det også bra å ha. Valper og unghunder kan ha en tendens til å tygge litt på senga si og andre møbler i nærheten, så det er kanskje ingen vits i å kjøpe den dyreste design-senga til en liten valp. Noen velger å starte med en pappeske med et teppe i og det kan være en helt grei løsning de første månedene. Uansett kan det være lurt å tenke på at hundens liggeunderlag skal være vaskbart og det bør også tørke lett slik at det ikke gir grobunn for bakterier, midd og sopp som trives i et fuktig miljø. Mange velger å kjøpe bur som et alternativ til seng og det kan være en god løsning. Det er praktisk å ha en hund som er fortrolig med å ligge i bur fra tid til annen, både i hjemmemiljø og når man er på reiser med hunden. For en valp/unghund er plast (påbudt i forbindelse med flyreiser) eller stålbur det beste, de lette stoffburene egner seg mest for hunder som man på forhånd veit er rolige når de er i buret.

Er dere flere som skal delta i oppdragelsen av valpen kan det være lurt å bli litt enige om arbeidsfordeling og arbeidsform før dere henter valpen. Er det barn i familien bør de også bli involvert og kanskje få litt kunnskap om hva de kan gjøre og hva de ikke bør gjøre ovenfor valpen. Det er i det siste utgitt en DVD med tanke på å lære barn å omgås hunder. Denne DVD’en heter Hunden Blå og kan blant annet kjøpes gjennom Norsk Kennelklubb.

En annen viktig bit av forberedelsene er å finne en løsning for ivaretakelse av valpen den første tiden. Hunder er flokkdyr, og de færreste hunder liker å bli forlatt aleine. Noen hunder utvikler rett og slett separasjonsangst, og det er ikke lett verken for hunden eller for eierne (…og det kan bli en plage for naboene også). En tommelfingerregel tilsier at en valp ikke bør forlates aleine hjemme en hel arbeidsdag før tidligst ved 6 mnd alder. Det er imidlertid viktig å starte tilvenningen av det å være aleine tidlig, men da bare med noen minutter i starten.

Hvordan er ditt hus/leilighet egnet for en liten valp? I løpet av valpetiden kan det neppe unngås at det kan bli både litt bimmelim og litt bommelom på gulvet. Valpen ønsker som regel å komme seg bort fra oppholdsstedet når den skal gjøre fra seg. Det betyr at man gjerne finner tisseflekkene på litt "avsides" steder, som f.eks på soverommet eller arbeidsrommet. En moderne, åpen romløsning kan derfor skape en del hodebry for en nybakt hundeeier. Et annet yndet sted for valpen å gjøre fra seg er på gulvteppet – det er jo ikke så ulikt avisene i valpekassa.

Valpen kan også risikere å bruke tennene sine på ting og steder der vi helst ikke vil ha tyggemerker. Lange gardiner, duker som henger ned, teppehjørner, stueplanter, forlatte sko og vesker på gulvet osv kan bli spennende leiker for valpen.

Det kan være lurt å flytte/skjerme noe dersom man har ting man er redd for og/eller der det kan være farlig for hunden (åpne trapper, giftige planter osv). Vanlig barnesikringsutstyr kan kanskje begrense hundens tilgang på noen rom og hindre at den går opp/ned trapper ukontrollert. Valpegrinder kan også benyttes i en periode (kjøpes som kompostbinger f.eks på Plantasjen eller Biltema).

 

LEVERING AV VALPEN

Valper skal ikke under noen omstendighet leveres før de er 8 uker gamle. All forskning på dette tilsier at det er det optimale tidspunktet å levere valper på. Dersom valpen blir tatt fra tispa og/eller søsknene for tidlig kan det innebære at de ikke får den sosialiseringen de har behov for. Blant annet har for tidlig leverte valper en tendens til å holde på lenger og voldsommere med den typiske valpebitingen. Det er tispa og søsknene som er de beste læremestrene når det gjelder bitehemming. Noen oppdrettere leverer valper tidligere enn 8 uker med den begrunnelsen at tispa uansett ikke vil ha noe mer med valpene å gjøre. Med mindre det bare er en valp i kullet er ikke denne begrunnelsen gangbar – valpen blir også sosialisert av sine søsken. Dessuten er som regel tispa i nærheten uansett, selv om hun kan virke uinteressert. Hvis noe skjer, f.eks at en av valpene blir litt voldsom, vil hun gjerne komme og "ordne opp" ved å irettesette den voldsomme valpen. Dette er viktig læring for tøffingen og det gir en ekstra trygghet til den litt forsiktige.

På den annen side kan noen oppdrettere av og til ønske å beholde valpene lenger enn 8 uker. Noen tisper bruker litt lengre tid på å avvenne valpene. Det er viktig at morsbindingen ikke er for stor og at valpen spiser godt med fast føde før den leveres. Derfor bør man så langt det er praktisk mulig etterkomme oppdretters ønske om å beholde valpen til den f.eks er 9 uker. Det er også en fordel for tispa at ikke alle valpene forsvinner på en gang, så en litt fleksibel leveringstid er det beste. En god avlstispe gjør en fantastisk jobb med valpene sine og det bør vi respektere og verdsette både som oppdrettere og som valpekjøpere. Hun er jo først og fremst MAMMA og ikke bare produsent av en vare.

KJØPEKONTRAKT, SALGSBETINGELSER OG REGISTRERING.

Det vanlige er å benytte NKK's standard kjøpekontrakt for salg av valper. Selgeren kan imidlertid legge inn egne betingelser i kjøpekontrakten. Slike betingelser skal likevel være "rimelige". Dersom det gjøres avtaler som forplikter kjøperen i fortsettelsen bør disse være tydelig kommunisert før avtale finner sted, og nedfelt skriftelig så konkret som mulig.

Noen velger å gå inn på forvertavtaler som et alternativ til å kjøpe valpen. Forvertavtaler kan være en fin ordning både for oppdretteren og for forverten, men noen ganger oppstår det uenighet om praktiseringen av slike avtaler. Det er viktig at avtalene er klare på hvilke forpliktelser forverten har og hvordan avtalen skal praktiseres. Skal man inngå en forvertavtale er det ekstra viktig at man har funnet en oppdretter man trives sammen med, slik at samarbeidet blir til felles nytte og hygge.

Noen oppdrettere ønsker å få et depositum betalt når avtale om kjøp av valp inngås. Dette for å forsikre seg om at valpekjøperen er seriøs og ikke ringer rett før levering for å avbestille valpen. Beløpet som betales i depositum bør ikke være alt for høy - ca 10% av total kjøpesum kan være aktuelt. Dersom valpekjøperen ombestemmer seg og ikke vil ha valp fra dette kullet likevel, kan man ikke regne med å få tilbake dette depositumet, med mindre årsaken er at hunden har påviselige feil eller mangler (f eks merknader ved veterinærkontroll) som direkte årsak til at valpekjøper hever avtalen. Dersom selgeren ikke kan levere valpen (hvis den f eks er syk eller dør) må også depositumet betales tilbake.

For øvrig er det vanlig på våre raser at hele kjøpesummen skal være innbetalt før valpen hentes eller at betaling skjer i forbindelse med levering. Da det ikke er lett å inndrive ubetalte beløp, vil nok de færreste oppdrettere gå med på å selge en hund på avbetaling. Husk også at du i tillegg til kjøpesummen skal ha penger til vaksinering og annen veterinæroppfølging, du trenger noe utstyr, og du vil kanskje forsikre hunden.

Når det gjelder registrering vil de aller fleste oppdrettere i dag forhåndsregistrere valpekullene sine. Det betyr at de får reservert det antallet registreringsnummer som de har valper til og de betaler registreringsavgiften samtidig. Når valpen leveres fylles så valpens navn og dataene på de nye eierne på skjemaet fra NKK og oppdretteren sender det hele inn når alle valpene er levert. Dette innebærer at valpens framtidige registreringsnummer kan påføres kjøpekontrakten allerede ved levering, og kjøper har en trygghet for at valpene faktisk blir registrert. Det kan også være gode grunner til at oppdretteren velger å ikke forhåndsregistrere, f eks hvis det benyttes en utenlandsk hannhund som ikke er registrert i Norge tidligere. Da vil ikke valpens framtidige registreringsnummer være klart ved levering (8 uker). Begge fremgangsmåter er fullt ut godkjent, men er man i tvil kan man jo be om dokumentasjon f eks på at foreldredyrene er registrert i NKK eller i et annet FCI-godkjent register. (FCI er den internasjonale kennelklubben). Når papirene er i orden og innsendt til NKK tar det 4 - 5 uker før registreringsbeviset sendes ut. Det sendes i første omgang til oppdretteren som da kan sjekke at alle opplysninger stemmer. Når reg.bevisene er korrekte, videresendes de til kjøperne.

De aller fleste hunder i Norge blir registrert i Norsk Kennelklubb, men det finnes en liten organisasjon som holder seg med eget register, Norske Hunders Landsforbund. Vi skal ikke påstå at denne organisasjonen er useriøs, men man skal være klar over at en hund som er registrert i NHL ikke uten videre kan stilles i utstillinger og annet i regi av NKK eller en samarbeidende klubb. NHL er som nevnt en liten organisasjon og de har bare aktiviteter i en forholdsvis begrenset del av landet.

FORSIKRING AV HUNDEN.

Det er helt opp til deg om du ønsker å forsikre valpen eller ikke (med mindre oppdretter har krav om dette i kjøpekontrakten). Mange velger imidlertid å forsikre hunden sin, ikke minst med tanke på at dersom hunden trenger noe mer enn vanlig veterinærbistand, vil forsikringen være god å ha.

Dersom valpekullet er forhåndsregistrert i NKK vil valpen automatisk være forsikret i Agria (spesialister på dyreforsikring) fram til levering og du vil motta et tilbud om fortsatt forsikring av valpen i det selskapet. Flere av de "vanlige" forsikringsselskapene tilbyr også hundeforsikring, så her kan det lønne seg å vurdere flere tilbud og løsninger. Fordelen med Agria er at man der kan "skreddersy" forsikringen etter ditt behov og hva hunden skal brukes til. Hvis du for eksempel har trent hunden opp i en spesialgrein og pga det trenger en mer omfattende forsikring, vil dette være mulig i Agria, mens de andre selskapene i hovedsak har en "standard" hundeeierforsikring.

Noen oppdrettere reklamerer med at valpene er forsikret mot "alvorlige og skjulte feil" gjennom oppdretterens avlsforsikring. Dette er en forsikring som bare indirekte kommer deg som hundeeier tilgode, da denne forsikringen først inntrer når oppdretteren kommer i et erstatningsmessig ansvar. Dette vil selvfølgelig være en trygghet for deg dersom valpen skulle vise seg å ha så vidt store feil og mangler, men man bør ikke unnlate å tegne vanlig forsikring selv om oppdretteren har forsikret oppdrettet sitt på denne måten.

 

DEN FØRSTE TIDEN HJEMME.

Når du skal hente valpen hjem er det viktig at du har satt av tid til å la valpen få en myk tilvenning til sitt nye hjem og sin nye flokk. Noen valper tilpasser seg sitt nye liv meget raskt, mens andre trenger litt tid til å bli kjent med og trygg på sine nye omgivelser. Valpen bør skjermes for alt for mange inntrykk de første dagene, så venner og bekjente som vil komme å hilse på det nye familiemedlemmet får smøre seg litt med tålmodighet. Valpen bør bli fortrolige med medlemmene i kjernefamilien før den må forholde seg til enda flere nye mennesker.

Hvis du ønsker at valpen skal ha en fast soveplass i huset kan det være lurt at du selv sover ved siden av valpen på det valgte stedet de første nettene.

Det er helt normalt at valpen spiser litt dårlig en dag eller to i forbindelse med flyttingen, men dersom valpen ikke kommer i gang med spisingen forholdsvis raskt (tilnærmet anbefalt formengde pr dag i løpet av 1. uke) skal man selvfølgelig reagere. Mange bekymrer seg for dårlig matlyst allerede første dag og begynner kanskje å bestikke valpen med noe ekstra godt for å få den til å spise. Dersom du ønsker at hunden i hovedsak skal spise vanlig hundemat i fortsettelsen bør du være meget forsiktig med å tilsette mer attraktiv mat i tilvenningsfasen – slike bestikkelser fører ofte til uvaner. I tillegg kan det være en ekstra belastning på valpemagen, som kanskje ikke er tilvendt så mye forskjellig mat.

REINSLIGHETSTRENING.

De fleste valper har en iboende trang til å gå vekk fra oppholdsstedet når de skal gjøre fra seg – dette er naturens form for smittevern. Denne trangen blir styrket eller svekket avhengig av forholdene hos oppdretter (reingjøring av valpekasse, størrelse på valpebingen og hvor mye valpen får være ute) og hvor flink du er til å følge opp reinslighetstreningen i starten. Den 8 uker gamle valpen har neppe noe bevist forhold til at den skal gjøre fra seg ute og i enda mindre grad evne til å holde seg over tid. Oppgaven den første tia blir å lære valpens mønster å kjenne og å etablere noen gode rutiner/vaner. En huskeregel tilsier at valpen skal ut når den har sovet, spist og når den har lekt/vært aktiv. Tiden det går mellom "tisseturene" har ikke så mye å si i starten – det kan godt hende valpen har behov for å gjøre fra seg med bare 10 min mellomrom. Morgenrutine med valp kan f.eks være: Våkne - ut og tisse - inn og spise - ut å tisse/bæsje – inn å leke – ut å tisse. Alt dette i løpet av en snau time. Så kan det kanskje gå 4 timer før valpen har behov for å ut igjen.

Noen valper begynner tidlig å "gi beskjed" om at de skal ut, andre hunder vil aldri gjøre det. Den mest åpenlyse måten å si i fra på er å gå til utgangsdøra, men du kan også se etter andre tegn: Det å gå vekk fra der den ligger eller leiker, gå fram og tilbake langs en vegg og lignende

Valpen skal aldri få skjenn for å gjøre fra seg inne uansett hvor ubeleilig det måtte være. Derimot skal du rose og belønne når valpen gjør fra seg ute. I starten må du også være fornøyd bare dere faktisk er ute, så selv om du ideelt sett ikke ønsker at hunden skal gjøre fra seg på terrassen eller rett ved inngangsdøra, så er ikke dette noe du kan forvente at en valp har forståelse for. Som regel vil dette komme av seg selv når hunden blir eldre.

Hvis du er flink til å følge opp valpen når det gjelder reinslighetstrening vil de fleste som regel ha innarbeidet et vanemønster på dette i løpet av de 2 første månedene som gjør at dere unngår de fleste uhellene. Men det er ikke sikkert at hunden bevist forstår at den helst skal gjøre fra seg ute og at den derved "holder seg" til den kommer ut. Det betyr at det likevel fort kan skje uhell når rutiner og vaner endres. Dette er helt normalt. Vær også klar over at tisper kan få et lite tilbakefall når det gjelder reinslighet i forbindelse med sin første løpetid.

VALPEBITING.

Valper biter! Det er helt normalt og må ikke forveksles med aggresjon eller dårlig gemytt. Valper biter i det meste og også i dine hender, føtter, klær osv.

Når valpen biter på oss mennesker kan du si AU med høy, klynkende stemme. Ideen er å etterligne det valpene gjør i valpekassa når en av søsknene blir for voldsomme med tennene sine. Hvis valpen ikke slutter med bitingen når du "klynker" høyt, kan du enten fjerne deg fra valpen eller fjerne valpen fra deg. Du lærer den altså at det å bruke tennene sine på den måten ikke lønner seg, da får den ikke leke med deg lenger. På denne måten lærer valpen bitehemming.

Sint stemmebruk og/eller forsøk på å holde valpen rolig kan medføre at valpen bare blir enda mer gira – den opplever det kanskje som en festelig brytekamp med deg.

Mer info om valpebiting kan du finne på Canis. Søk på "valpebiting".

Valpen kan også bite i og/eller tygge på gjenstander, møbler eller annet den finner i huset. Dette kan skyldes valpens medfødte nysgjerrighet, kjedsomhet, kløe ved tannfelling osv. Vi forebygger dette litt ved å fjerne ting vi er redd for de første månedene, dvs at det dyre, nye teppet i stua får et lite opphold i boden, sko settes pent på plass i skoskapet osv.

For å få kontroll over tyggingen på saker og ting kan det være lurt å lære hunden betydningen av ordet Nei. Det finnes flere varianter av Nei-øvelser, men felles for de er at de skal bety: Slutt med det du gjør nå og ta kontakt med meg for ny beskjed. Dvs at Nei bør etterfølges av noe du kan belønne, f.eks å se på deg (kontakt), å sitte eller tilsvarende. Er Nei riktig innlært, skal du ikke trenge å benytte sint eller streng stemme.

Dersom hunden din har tatt en gjenstand som den ikke får lov til å tygge på /leke med skal du aldri løpe etter den eller ta gjenstanden fra den ved tvang. Dette vil hunden din i beste fall synes er veldig festelig slik at det virker forsterkende på atferden. I verste fall vil valpen oppleve det som truende, og såkalt "bytteforsvar" kan trigges. Forsøk heller å bytte til deg gjenstanden ved å friste med noe hunden finner attraktivt – en leke eller en godbit. Da vil hunden erfare at det å komme til deg med sine "skatter" bare gir positive opplevelser. Har du planer om å trene hunden i bruks eller lydighet, vil din positive handtering av valpens tidlige "apporteringsøvelser" kunne gi deg mye gratis seinere.

Valpen må gjerne ha rikelig tilgang på hundeleker, og helst da også noen slike som kan gi litt utløp for trangen til å tygge/bite. Men ikke alle hundens leker trenger å ligge på gulvet til enhver tid. Det kan være lurt å ha noen leker liggende utenfor rekkevidde for hunden. Da kan disse benyttes som bytteleker når/hvis hunden gjør noe du ikke vil den skal gjøre.

BJEFFING OG ANNEN "PRATING".

Hvorfor bjeffer schnauzeren? Schnauzerne var tidligere gårdshunder. De skulle holde uønskede smådyr (mus, rotter, fugler osv) vekk fra gården og kom det større dyr eller mennesker til gårds skulle de varsle slik at folkene på gården fikk beskjed. Varsling når noe eller noen kommer inn i det hunden oppfatter som flokkens revir er altså nedlagt i dens gener og det er vanskelig "å skru av" denne atferden. Og hva hunden oppfatter som sitt revir er ikke alltid det samme som våre tomtegrenser. Noen kan også innlemme de faste lufte-rutene og andre steder de ferdes ofte i reviret sitt.

I stedet for å forsøke å stoppe all "revir-bjeffing" vil vi anbefale at man har som målsetting at hunden ikke skal skru seg alt for mye opp og at den skal slutte å bjeffe forholdsvis raskt når resten av flokken er varslet. En av hovedforutsetningene for å få til dette at dere selv er rolige. For eksempel at dere ikke roper høyt til hverandre for å avklare hvem som skal åpne når det ringer på og at dere ikke styrter til døra. Hvorfor ikke sette opp et lite skilt ved ringeklokka i starten, der det står at pga tilvenning av valp kan det gå litt tid før det blir åpnet? Da kan dere ta dere litt bedre tid, strekke dere litt, gjespe og kanskje ta en liten sitt-øvelse med påfølgende godbit med valpen før dere åpner.

Hvis valpen viser tendenser til å bjeffe på mennesker og hunder ute på gata eller i skogen kan det være fornuftig å bruke avlednings-teknikker.

Vår erfaring er at den nest viktigste grunnen til at en schnauzer bjeffer er iver eller utålmodighet. Den bjeffinga kan komme når du forbereder foring, når dere skal ut å gå tur, når hunden skal ut av bilen osv. Denne formen for bjeffing er tillært (den "lønner seg" for hunden), og kan derved både forebygges og avlæres.

I starten synes vi kanskje det er litt stas med en valp som "hyler av fryd" når den skjønner at det går mot mattid, men når en voksen hund gjør det samme er det ikke fullt så hyggelig lenger. Ikke la denne bjeffinga få utvikle seg.

En metode for å få bukt med denne formen for bjeffing er "ignoreringsteknikk". Hvis hunden begynner å bjeffe eller lage andre "mase-lyder" (uling, piping) slutter du å gjøre det du ellers hadde planlagt, f.eks ved å gå vekk fra det stedet hundemat og hundeskål er. Først når hunden er helt rolig vender du tilbake til forberedelsene. Da snakker du samtidig rolig og hyggelig til hunden. Hvis den begynner å bråke igjen, går du vekk på nytt (uten å kjefte på den). Etter en stund skjønner hunden at den ikke kommer noen vei med bråket sitt, rett og slett at det ikke lønner seg.

OBS: Hvis du bruker denne metoden til å avlære en allerede etablert atferd må du regne med at atferden øker i intensitet en stund før den begynner å avta. Metoden krever altså litt "is i magen" (tålmodighet), men er meget effektiv hvis den benyttes konsekvent. Og dersom hunden først har forstått at du vil ignorere den i en sammenheng, vil den som oftest skjønne opplegget meget raskt dersom du tar metoden i bruk på et annet område.

Schnauzere har gjerne også en del andre lyder på repertoaret. Vi mennesker tolker ofte både bjeffing og knurring som aggressive lyder, men en riktig schnauzer kan godt bruke sitt "språk" atskillig mer nyansert enn som så. En schnauzer trenger slett ikke å være sint selv om den bjeffer eller brummer litt. Lydene kan komme når hunden er glad, når den er forventningsfull, utålmodig, ensom, usikker osv. Du må derfor etter hvert lære deg din hunds språk. Da vil du ganske snart finne ut av forskjellen på f eks en ivrig "lekeknurring" og en dyp "advarselsknurring".

Noen tror det er "feil" at en hund knurrer i det hele tatt, men der vil vi si at det snarere er tvert i mot, også når det gjelder advarselsknurring. Det at en hund advarer før den gjør noe mer alvorlig, er en stor fordel. Dersom du straffer en hund for å knurre, kan du risikere at den slutter med å advare og gå rett i angrep. Slik vil vi ikke ha det. På den annen side må du ikke "lære" valpen at den kan oppnå viljen sin ved å knurre. Et eksempel: Hunden ligger i godstolen, og siden du ønsker å sitte der ber du hunden gå ned. Hunden knurrer til deg og viser at det har den ikke lyst til. I et slikt tilfelle skal du kontant og greit (men ikke sint, aggressivt eller straffende) ta hunden ut av stolen. Noen vil i en slik situasjon bli redde og de vil la hunden bli liggende. På den måten lærer hunden at det lønner seg å knurre når den vil ha viljen sin.

VIDERE SOSIALISERING AV VALPEN.

Når valpen har kommet hjem til deg og blitt rimelig trygg på sin nye familie og sitt nye miljø er det viktig at dere fortsetter sosialiseringen av valpen. Tidligere het det at valpen ikke skulle treffe andre hunder før den var vaksinert ved 12 ukers alder, men ny kunnskap tilsier at det ikke er lurt. Valpen har med seg immunstoffer fra morsmelka, så den er temmelig godt rustet mot smitte. I tillegg er de aller fleste hunder i dag vaksinert, og det er i realiteten lite smittestoffer ute og går. Litt forsiktig kan man jo imidlertid være med å slippe valpen bort til den første og beste "landeveisrøveren", men valpens behov for sosialisering og miljøtrening veier så vidt tungt at en liten risiko bør vi ta.

Valpen bør tas med i nye miljøer, treffe mennesker av forskjellige typer og treffe andre valper og voksne hunder. Har dere mulighet til det kan en fin arena for kontakt med andre hunder være å melde seg på et valpekurs. Når det gjelder kontakt med unghunder og voksne hunder bør dere forsikre dere om at den andre hunden er stødig og trygg for en valp. En god, voksen hund kan godt irettesette en valp ganske grundig (hvis den "fortjener" det), men den skal ikke skremme eller skade den på noen måte.

En del av miljøtreninga innbefatter også å begynne å venne valpen til stell, pleie og handtering man vil komme til å trenge seinere. Dere bør "trene" hunden i å være rolig når klør klippes, poter sjekkes, tenner kontrolleres og når pels stelles. For schnauzerrasene som er trimmeraser er det ekstra viktig at vi begynner tidlig med denne tilvenningen og at vi følger opp pelsstellet fra første stund. Hvis vi ikke venner valpen til dette langsom og systematisk ender vi kanskje opp med en tovet pelsball som må utsettes for temmelig røff behandling eller nødløsninger for å få rettet opp det hele. Dette er ikke OK verken for valpen eller den som skal stelle pelsen.

OM Å HA VALPEN LØS.

Begynn med en gang å trene på at hunden skal kunne være løs utendørs. (Det er de færreste som reagerer på løs valp selv i båndtvangstiden). Den lille valpen har innebygd en atferd som tilsier at den må holde følge med flokken, så den vil ikke rømme fra deg, men du må selvfølgelig sørge for at du befinner deg i et område som er fritt for biler og andre ting som valpen ikke har noen forutsetning for å forholde seg til. (Syklister og skiløpere kan også være farlig for en slik liten hund.) Når hunden blir litt eldre kan den innebygde "holde følge med flokken"-atferden bli mindre framtredende og det kan være vanskelig å lære en halvvoksen/voksen hund å gå løs hvis den ikke har lært noen "regler" for dette når den er valp.

Oppsøk et egnet område og la valpen få løpe fritt. Hold deg litt i bevegelse selv ved å gå en "minitur" og oppfordre valpen til å følge etter. Dersom valpen løper i en retning er det lurt om du går i motsatt retning og påkaller valpens oppmerksomhet. Når den kommer etter deg gir du den masse ros og gjerne en godbit om den kommer helt inntil deg. Hvis dere er flere som går tur sammen er det fint om dere holder dere mest mulig samlet (men i bevegelse) slik at dere oppleves som en samlet flokk av valpen.

Varier gjerne turområdet eller turløypa fra gang til gang slik at hunden får forståelse for at reglene for å være løs (holde seg til flokken) gjelder alle steder.

Vær oppmerksom på at valpen i starten også kan følge etter andre som måtte befinne seg i området. I starten er den ikke så nøye med hvilken flokk den tilhører, bare det er en eller annen.

Møter dere andre hunder på slike småturer bør du forsikre deg om at den andre hunden er "snill" med valper. Hvis den er det kan de godt leke sammen (løse), men også da kan det være fornuftig at dere hundeeiere holder dere litt i bevegelse. Hundene skal hele tiden forholde seg til at de må følge etter dere, ikke motsatt. Hvis dere står stille kan hundene bli litt for trygge på at de veit hvor de har dere og ta litt for lange utflukter på "egen labb". Ved å bevege seg unngår man som regel også den typiske "knuffe-lekinga" hundene i mellom. Den kan bli litt tøff for enkelte.

Når vi skriver "snill" i anførselstegn skyldes det at en eldre hund av og til skal ha lov til å sette valpen litt "på plass" uten at den blir oppfattet som slem. En trygg, voksen hund som også sørger for at valpen legger seg på ryggen og viser underkastelse i noen sammenhenger er det aller beste. Dette lærer valpen hvordan den skal unngå konflikter for ettertiden. Valpen skal ikke bli redd, men skal få litt respekt for autoriteten.

Utrygge hunder eller alt for voldsomme hunder bør dere unngå å la valpen leke med.

 

VALPENS UTVIKLING.

Alle angivelser av alder for de forskjellige periodene er "veiledende" – noen hunder modnes raskere enn andre. Små hunderaser blir f.eks gjerne kjønnsmodne allerede ved 5 – 6 mnd alder.

8- 13 uker. Sosialiseringsperioden
Det er i denne tiden du legger grunnlaget for forholdet mellom deg og valpen.
Lek med den og kos med den.
Venn den til kloklipp, pelsstell, tannsjekk og annen fysisk handtering allerede nå.

Ta valpen med deg for å oppdage verden .
Ikke utsett den for negative opplevelser med andre hunder eller mennesker. Valpen er veldig lett påvirkelig på de sosiale områdene i denne perioden, så slike opplevelser kan sette varige spor i valpens minne. Hvis det likevel skjer noe som valpen opplever som ubehagelig er det viktig at du ikke forsterker dette ved å synes synd på valpen eller overreagere.

Lær den å komme når du roper på den, og venn den til å gå i bånd.



13 - 16 uker. Rangordningsperioden
Dette er perioden hvor valpen etter hvert finner sin plass i flokken.
"Rangordning" skjer ikke på grunnlag av aggressivitet, harde ord og maktbruk, men mer på det psykologiske plan.
Derfor bruker du ikke din overlegne styrke for å sette valpen på plass, men du er den som styrer hundens hverdag.
Du tar initiativ til lek, til kosestunder, du bestemmer hvor dere skal gå når dere er ute og går tur, etc.

Lek med hunden også i denne perioden, men husk at i lek er det du som starter og avslutter leken.
Ikke løp etter valpen, ikke skrem den.


5-6 levemåned

I denne perioden har valpen stor kapasitet for læring, men all trening skal være positiv og lystbetont. Husk også at valpens evne til konsentrasjon er begrenset – ikke forvent at det som fungerer hjemme i et rolig miljø "sitter" når dere har flere forstyrrelser rundt dere. Fortsett å lek med hunden, gjerne som en belønning etter små øvelser.

Ta valpen mye med "rundt i verden" for å skape sikkerhet rundt det dagligdagse.
Merker du at den blir usikker, skal du la den få mulighet til å sjekke opp og få sikkerhet.
La den få lukte på skremmende søppelsekker, blafrende presenninger o.l. Ikke tving den til å utforske,
men gi den tid, ros og støtte, - ikke tvang.



Pubertetsfasen, 7-10 mnd.
Hunden er nå i ferd med å bli kjønnsmoden.
Hunden vil ofte prøve ut sine ledere på ny. Dette må avvises, ikke med straff, men med vennlighet og bestemthet.
I stedet for straff, bruker du avledning, eller overser hunden.
I denne perioden er ikke hunden så mottakelig for læring, den er mest opptatt av lukter, småkniving etc, og tispene får sin første løpetid.
Bruk tiden til å gå turer og kos dere, og vedlikehold det dere allerede har lært.

Spøkelsesalderen
I forbindelse med/i etterkant av kjønnsmodningen får noen hunder en periode der de opplever ting i sine omgivelser som truende eller skummelt. Denne perioden kaller vi gjerne for spøkelsesalderen.

Den viser seg ofte i form av at hunden reagerer med bjeffing eller annen form for usikkerhet i forhold til nye og uventede ting. Reaksjonen er gjerne heftig og overdreven.

Det er viktig i denne perioden at vi er rolige, at vi tar hunden ut av situasjonen eller avleder den. Irettesetting av hunden for overdreven oppførsel (f.eks bjeffing) kan forsterke problemet. Jo bedre sosialisert hunden er fra valpestadiet, jo mindre utslag og jo raskere vil denne perioden gå over.

Aktiv opplæringsperiode, 10-17 mnd.
Dette er en mental stabil periode. Den er nå "klar for verden".
Nå starter den aktive, målretta opplæringen.
Still krav og ha forventninger, pass bare på at kravene er rettferdige og står i forhold til hva hunden har lært.
Ros og oppmuntring er den beste forsterker du kan ha i treningen.



Mental modenhetsfase 17 - 22 mnd.
I 17 mnd. alderen går hunden inn i en siste utviklingsfase, fra unghund til voksen.
I denne tiden vil hunden ofte prøve ut tidligere erfaringer.
Du skal også her gi støtte og ros, samtidig som du styrer hunden med vennlighet.
Ikke lær inn ny lydighet i denne perioden, men vedlikehold tidligere innlærte øvelser,
og vær obs på at hunden ofte vil prøve å strekke grensene.